KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

mandag 16. september 2013

ROMANTISK SKILLINGSDIKT OM GUDMUND TORSEN STOREBINGEN OG HANS BRUDEROV


RÅD FOR URÅD heter diktet av Johan Sebastian Welhaven. 
Kanskje det er flere som husker det? Jeg mener vi leste det på skolen.

"Gudmund Torsen Storebingen, -"han var gjæv i ett og alt,- smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt." Helten er altså snill, sterk og vakker, men fattig.  
"Knut Labeit i Viumåsen, var en tverr og uglad mann" . Knut er selvfølgelig skurken her og er både stygg, slem, sur og rik. 
Og begge vil, som alle andre ungkarer i bygda,  ha " Ingeborg i Fagerlien,- bedre terne så du ei".  
Ingeborgs foreldre vil gifte henne rikt. Så, hvem får henne til slutt?

Illustrasjon av Nils Gustav Wentzel

Diktet og illustrasjonen fant jeg i Lesebok for Folkeskolen ved Nordahl Rolfsen, byutgave, tredje del, utgitt av Jacob Dybwads Forlag i 1935. Nordahl Rolfsens lesebøker er fulle av gamle litterære skatter.
Jeg har dessverre ikke greid å oppdrive noen versjon av bildet i farger.

Her får du hele dramaet:

Gudmund Torsen Storebingen han var gjæv i ett og alt, -
smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt, -
glad og lett, men arm på gods; derfor var han flink til fots,
flink med skreppen på sin nakke, både opp og nedad bakke.

Knut Labeit i Viumsåsen var en tverr og uglad mann. 
Men han hadde fe på båsen, sølv i skap og fulle spann.
Knut var både grim og gram (1), skakk i vekst og hoftelam; 
derfor drog den rike styggen helst i vei på hesteryggen.

Ingeborg i Fagerlien, - bedre terne (2) så du ei. 
Gikk hun først på seterstien, blev det snart en alfarvei.
Bygdens unge karleflokk (3) drog til seters flittig nok; 
Men hun så, hun enste ingen uten Gudmund Storebingen.

Det gikk hen til ut på høsten, - seterhytten stod forlatt;
da blev Gudmund reiselysten, og så tok han skreppen fatt.
Mens han drog på salg og kjøp, Gudmund fra sin lykke løp;
Knut Labeit, hvis fart var liten, paste desto bedre tiden.

Så kom Gudmund hjem for silde (4) ; ti hans hjertenskjær var brud, -
tvungen, skjønt hun bar seg ille, solgt for sølv til rike Knut.
Gudmund sagde:"Stans din gråt! Vent, der finnes vel en råd,
råd for uråd, om ei før enn du skal inn ad kirkedøren!"

Det blev vår i alle dale, elven steg, og løvet sprang.
Da begynte Knut å prale (5) med den fest han fikk igang.
Der blev brygget, der blev bakt, der var nok av stas og prakt;
vidt omkring drog efter gjester spillemann og kjøkemester (6).

Mellem Fagerliens birke (7) og det strie elvedrag
red i brudeferd til kirke Knut Labeit på pinsedag.
Foran spillemannen drog, - så kom bruden med sitt tog;
Først bak den der slo på tromme, så man Knut med følge komme.

Men i skjul av grønne grene på den samme kirkesti
Gudmund Torsen gikk alene, just da ferden kom forbi.
Snildt (8) han paste sine skritt, så han fulgte brudens ritt, -
og da var der intet uten krattet mellom ham og bruden.

Sådan gikk det frem til neset der hvor elven bøide av,
her stod flommen over gresset op til sti og gjerdestav.
Kirken lå så nær derved over på den annen bredd, -
men av bro der var ei annet enn en stump som drev i vannet.

"Tør her nogen vade over?" ropte i sin vånde (9) Knut;
"den der prøver det, jeg lover Viumåsens beste stut."
Men de svarte ham med spott: "Rike Knut, du lover godt! -
Vade over, det kan ingen." "Jo, j e g  kan " sa Storebingen.

Og i tummmelen og larmen frem til bruden trengte han,
løftet henne høit på armen, sprang så i det strie vann.
Elven om hans hofte stod, men han stemte seg imot,
og man så ham opprett skride over til den annen side.

Da han stod på kirkevollen, jublet store der og små.
I hans arm satt, hel og holden, bruden med sin krone på.
Knut Labeit forsøkte ei Gudmunds nye kirkevei;
ingen av hans bryllupsfeller bar ham over elven heller.

Folk på dette kirkestevne lovte og besvore det,
at hver mann med all sin evne skulde stå på Gudmunds rett.
Prest og klokker likedan lovte ham å holde stand.
Knut blev snart så spak til mode, at han gav seg med det gode.

Og man har i disse egne fra den tid et mundhell havt
som i korthet kan betegne Gudmund Storebingens kraft.
Er et arbeid tungt og slemt, har man straks den faste skjemt
når man just får bukt med tingen: "Jo, j e g kan", sa Storebingen.

1 grim og gram = stygg og gretten
2 terne = jente (i denne sammenheng)
3 karleflokk = ungkarer ( i denne sammenheng)
4 silde =  sent
5 prale = skryte
6 spillemann og kjøkemester dro rundt og innbød til bryllup, slik skikken var
7 birke = bjørker
8 snildt = stille
9 vånde = engstelse