KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 15. november 2015

DET VAKRE I VERDEN


Det er blitt tradisjon for meg å delta i Galleri VOX sin juleutstilling.
Jeg pleier å lage bilder med et sting av smerte i
men i år får jeg det ikke til. 
(Trykk på linken for å se tidligere bilder).
Fredag og lørdag ble vi rammet av så mye smerte, ondskapen i verden kom så nær oss her hjemme. 
Jeg får ikke til å lage bilder med smerte nå. 
Jeg vil lage bilder av det vakre i verden!
























Tre av disse bildene blir å se på Galleri VOX, Strandgaten 223, Bergen, 26.11 - 20.12.2015.
Hvilke tre bilder syns du jeg skal ta med på utstillingen?

(Når det gjelder terrorhandlingene i Paris, 
var jeg veldig glad for at datteren min, Agnes, som bor i Paris, 
hadde boklansering i London denne helgen, 
og var trygg der.)

Bildene er laget ut fra fotografier jeg har tatt hjemme i hagen og på hytten.

søndag 8. november 2015

FARSDAG


Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

Farsdag er en dag for å minnes, for oss som har faren vår i Himmelen.
Jeg er takknemlig for arven etter far og minnene om ham.

På bildet her sitter jeg på fars fang i 1956. Bildet er del av et familiebilde der vi var fem barn. Her var jeg 2 år og hadde allerede fått en lillebror. Siden skulle det komme en bror og en søster til.
Far døde i 1991.

Jeg har et vakkert minne om far. 
"Mormor og de 8 ungene i skogen" gikk i Barnetimen for de minste på radioen, og den hørte vi på hver morgen.
En morgen gikk far og jeg hånd i hånd nedover veien fra småbruket der vi bodde i Saksumdalen. 
Det var vinter og isnende kaldt og mørkt. 
Det fantes ingen veibelysning. Stjernene glitret over hodene våre og det knitret i snøen under skoene mens vi gikk. 
"Far, kan ikke du og mor få et barn til, så blir vi de 8 ungene i skogen", sa jeg. 
Far syntes nok sju unger var nok å forsørge. 
"Jeg tror ikke det kommer flere barn til oss, Jorun," sa han. 
"Men se opp på himmelen, skal du få se noe fint", sa han og hukte seg ned til meg. 
" Ser du alle de stjernene som liksom klumper seg sammen der?" 
Han pekte. Jeg så. " Det er syvstjerna", sa far. 
"De syv stjernene, det er dere det, barna mine, er ikke det minst like fint som å være de 8 ungene i skogen?" Jo, det syntes jeg! 
Og etter det ønsket jeg meg aldri flere småsøsken. 
Hva kunne vel være en finere familie enn syvstjerna?!

Far var i alle år familiens hovedforsørger. 
Først arbeidet han på Tomren fabrikker i Tomrefjorden, Vestnes i Møre og Romsdal. 
Min familie ble, i likhet med mange vestlandsfamilier på denne tiden, "klimaflyktninger". Legen rådet oss til å flytte til Lillehammertraktene, fordi her skulle det være ekstra godt klima for asmatikere. 
Bildet av far og meg er tatt på Mesna Foto, Lillehammer, like etter at vi hadde blitt "Østlendinger".
Det var en tung overgang og en stor omstilling for foreldrene mine. Foreldre, søsken og all annen slekt og venner var langt unna, kulturen var på mange måter annerledes og det var ikke lett å finne hus og hjem for en så stor familie. 
Jeg tror de følte seg litt som flyktninger og hjemløse de første årene.

Bilde av far som liten. Han var født i 1923 i Nesset kommune, Møre og Romsdal. 
Han var stolt av at Bjørnstjerne Bjørnson hadde vokst opp i samme bygd, mens faren var sokneprest der.
Presten var en viktig øvrighetsperson. 
Da Soknepresten i Nesset skrev fars konfirmasjonsattest, føyde han en pynte-h til etternavnet, og dermed hadde far og senere hans barn og barnebarn et etternavn som skrives litt annerledes enn resten av slekta skriver sitt.

Konfirmasjonsbilde av far sammen med sine foreldre, Karen og Matias. 
Far hadde "et godt hode", men han var en av de yngste i en søskenflokk på 8, så det ble ikke råd til noen lang utdannelse. 
Han tok handelsskole, og jobbet med regnskap på kontor resten av livet. 
Drømmen gikk nok langt utenom det. 



Her er far avbildet på bryllupsdagen sin sammen med foreldre og søsken. Han hadde en bror og seks søstre.
Far var stolt av at barna fikk utdannelse og han hadde vært stolt av barnebarna og oldebarna.
Noen av oss er blitt vestlendinger igjen også, sånn kan det gå...