KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

lørdag 10. desember 2016

JULEKORT 2016


Jorun Roaldseth

3. helg i advent er tid for julekortskriving.
Årets julekort ble til ved hjelp av et gammelt fotografi, fotoshop og glansbilder.
Etter at jeg har skrevet dem ut, blir hvert enkelt kort forsynt med litt glitter.

Bildet av barna, viste jeg i forrige innlegg.


tirsdag 29. november 2016

GAMLE FRANSKE BILDER



Ofte når den eldste datteren min er hjemme en tur fra Paris, har hun med seg små skatter til meg.
Denne gangen kom hun med to gamle fotografier hun hadde funnet på et marked.

Fotograf ukjent
På baksiden av det første bildet står det at dette er fra bryllupet til Marie Louise og Albert. Bildet er trolig fra rundt 1930. 
Er de ikke søte i all enkelhet? 
Bruden har en enkel blomsterkrans rundt hodet og hvit kjole, brudgommen i mørk dress med vest og blomst i knapphullet.

Håper de fikk et langt og godt liv sammen!

Ukjent fotograf
Dette skjønne bildet av to søte småbarn er helt uten informasjon. Det er kanskje eldre enn brudebildet og veldig blekt.
Jeg har tenkt at disse to barna skal bli en del av årets julekort som jeg holder på å lage nå.
Vi får se hva jeg kan få til.

Det viser jeg dere neste gang.

God adventstid til dere alle!

torsdag 17. november 2016

JULEUTSTILLING

Blomstereng i måneskinn. Jorun Roaldseth 2016. Kopiering ikke tillatt.


Det er den tiden på året igjen!
Høsten farer avgårde, men jeg fikk levert to bilder til juleutstillingen på galleri VOX  i Bergen i år igjen.
Jeg pleier å delta der hvert år.


Blomstereng i morgengry. Jorun Roaldseth 2016. Kopiering ikke tillatt.

Utstillingen åpner torsdag 24. november kl 17.00 i Galleri VOX, Strandgt. 223, Bergen,
Hjertelig velkommen!

onsdag 2. november 2016

HISTORIEN OM KLEOPATRA


Husker du bokserien "Historien om..."?  
I min tidlige ungdom leste jeg en serie bøker om kjente mennesker.
Bøkene ble utgitt av Forlagshuset på 1960 tallet og hadde et enkelt språk, rettet mot større barn.

Jeg husker f.eks.:
 "Historien om "Madam Curie"



"Historien om Albert Einstein"



 og mange, mange flere.



 "Historien om Kleopatra"kom i 1963, så nå var det vel på tide å fortelle den på ny.
 Min datter, Renate Nedregård har gjort det, i dagens språkdrakt og med innhold fra nyeste forskning om denne utrolige kvinnelige herskeren som tok alle midler i bruk for å bevare sitt kjære Egypt i kampen mot det mektige Romerriket. 
Spartakus forlag utgir boken, og jeg tror de kanskje har planer om at det skal bli en ny serie bøker om berømte mennesker.

Nå er boken om Kleopatra ute i butikkene. Kanskje den blir årets julegave til familiens barn/unge?
Den er spennende for voksne også, og hvem trenger ikke fornyet kunnskap om Kleopatra?!

Foto: Renate Nedregård




lørdag 15. oktober 2016

IDUNN + SIMEN = SANT



Idunn og Simen jubler etter vielsen. Privat foto.
På sensommeren fikk vi være med og feire at min niese, Idunn, og hennes Simen, ble "rette ektefolk".
Det var et bryllup preget av glede, masse kreativitet og positiv livsutfoldelse.


På vei inn i kirken ble Idunn fulgt av sin far, 
(min bror) som nok var preget av at også minstejenta nå var blitt stor.

På vei ut av kirken, etter en vakker vielse, ble Idunn fulgt av sin mann, Simen.

I kirkedøren tok brudeparet seg god tid til å vise sin begeistring for hverandre mens gjestene blåste såpebobler, fotograferte og 
lykkeønsket de nygifte.

Været tillot at brudeparet forlot kirken i åpen bil.

Idunn holder tale til Simen. Privat foto
Senere var det middag og taler og underholdning og lek og moro.



Da kaken ble trillet inn, fikk vi et lysshow i taket. 
Det skapte stemning, men gjorde det vanskelig å ta bilder.



Så ble det danset og danset og danset til ut i de små timer.
Og har de ikke sluttet å danse, så danser de vel fortsatt...
- i hvert fall de to nygifte :)

Alle bildene i dette innlegget er private!

torsdag 29. september 2016

GRATULERER MED FYLTE 90, HJØRDIS!

 


I dag så jeg i avisen at Hjørdis har rundet 90 år.
Hjørdis er en av mange bruder som har stilt til videointervju med meg og fortalt om hvordan det var da de giftet seg. Dette materialet har jeg brukt i flere utstillinger da jeg holdt på med et prosjekt om bruder. Det var også dette prosjektet som førte til at jeg begynte å blogge.
Men uten at frivillige hadde stilt opp og fortalt om sine drømmer og opplevelser rundt det å stå brud, hadde det ikke blitt noe kunstprosjekt.

Hjørdis var en ung brud under krigen. De hadde ikke bad hjemme, så hun gikk på offentlig bad før hun kledde seg som brud. Småsøsknene hennes fikk ikke være med i bryllupet, fortalte Hjørdis, for moren syntes ikke hun hadde pene nok klær til dem. Hun ville ikke vise dem fram i lappete klær. Det var ikke mye å få tak i under krigen, verken av mat eller klær, kanskje særlig for dem som bodde i byen.
Etter bryllupet, gikk brudeparet og gjestene på kafé og spiste smørbrød på rasjoneringskort.

Gratulerer med fylte 90 år, Hjørdis!


Her er et innlegg jeg har hatt på bloggen tidligere om Hjørdis:


 
Hjørdis giftet seg i 1944. Det var krig i landet, og ikke så lett å få tak i det man trengte. Men hun fikk leid seg kjole og slør. Sløret var brukt mange ganger før, med det resultat at det var blitt en del hull i det. Men kreative damer vet alltids en råd. Av stoffrester laget de små roser som de festet på sløret og dekket hullene med. Det ble jo veldig fint :)


fredag 9. september 2016

AVSLØRINGEN

Hei kjære venner. Av årsaker jeg ikke har vært herre over ( pc-død, venting på og tilvenning av ny, ny pc skal kommunisere med gammel scanner, ferie, sykdom, bryllup osv.osv. ) har jeg ikke fått skrevet videre på det som skulle være sommerlektyren på bloggen min. Nå er vi langt ute i september, så det er på tide å avslutte innlegget.
Det som har hendt før, kan du lese her her og  her
Her kommer endelig siste del:

AVSLØRINGEN

Mange år senere:
Odette og Jules er borte. Denise ber sin gamle venninne, Jackeline, være med og rydde huset. 
Det er tungt å gå gjennom gamle minner, vemodig og rart.
De kommer over en  skoeske full av gamle fotografier.



 -Her er et bilde av Pappa og meg fra min første kommunion!* utbryter Denise. 
- Å, så stolt han var av meg. Jeg var både glad og nervøs den dagen, husker jeg. Jeg har jo flere bilder fra den dagen i et album hjemme.


- Og se her, da! Mamma og jeg hadde det morsomt i en fotoboks. Jeg savner henne sånn!


- Oi, her tror jeg jammen det er et bilde av Mamma som gravid! Det må jo være meg hun går med. 
Jeg har alltid ønsket meg søsken, men det ble ikke flere barn på dem. Jeg har aldri fått vite hvorfor. 

Denise blir tankefull. Hun ser bort på Jackeline som holder et bilde i hånden. 

-Hva er det du sitter med der? spør hun venninnen.
Det er et bilde som er revet istykker, svarer Jackeline stille. 


- Få se! Hvorfor har noen rever istykker bildet av Pappa og meg!? Denise kjenner hjertet hamre. Det er noe hun vet at hun vet, men som aldri er blitt helt klart for henne.

- Jeg tror jeg vet noe du ikke vet, Denise, sier Jackeline. 
Den gangen moren din reiste bort og lot faren din og hushjelpen ta seg av deg. Husker du det?
Hva var det som skjedde da? Vet du det?
- Nei! utbryter Denise. Men det var en dårlig stemning hjemme lenge. Det har ligget som en uhygge i meg i alle år. Noe var galt, såpass forstod jeg jo.

- Jeg fikk tilfeldigvis vite det av mine foreldre mange år senere.
- Fikk vite, hva da?! Denise er på gråten.
- At din far hadde en elskerinne på den tiden din mor gikk gravid  med deg. Hun fikk ikke vite det før lenge etterpå, og da orket hun ikke være i samme hus som han.
Du vet det er så vanlig at menn har elskerinner, men...

Denise stirrer på Jackeline.
- Jeg ville ikke fortelle deg det. Hvorfor skulle jeg det? 
Det gikk jo bra med dem etterhvert. Hun kom jo tilbake til ham etter bare noen uker og så levde de sammen til døden skilte dem ad.

-Jeg har lyst å rive istykker alle bildene av Pappa. 
Hvordan kunne han! Var alt sammen en løgn?!
Denise gråter. Samtidig føler hun en slags lettelse over å vite, å forstå. Det var derfor Mamma ikke ville ha flere barn med ham. Det var en måte å straffe ham på.

Det er så lenge siden.
De to venninnene sitter lenge uten å si noe.

- Jeg tror likevel  de fant sammen igjen og var glad i hverandre, snufser hun. Hun tørker tårene og  graver videre i bunken av bilder.


- Se, her er de i på ferie i Nice, det må være et av de siste bildene som ble tatt av dem sammen, før Pappa fikk hjerteinfarkt. De hadde en fin tur dit. 
Og Mamma sørget seg syk da han døde.

- Vet du hva, Jackeline, jeg har lyst å finne et album og lime inn alle disse bildene. De er minner fra livet vårt, på godt og vondt.

Denne historien er oppdiktet på grunnlag av bilder av ukjente mennesker. Men hvordan bildene havnet hos en brukthandler i Paris, sier historien ingenting om. Kanskje er Denise også borte nå. Noen fant albumet med bilder  og tenkte " Vi vet ikke hvem disse menneskene er, kanskje noen andre kan ha glede av bildene?" Derfor leser du denne historien nå.

*Kommunion er et sakramente i Den Katolke Kirke. Det var vanlig å pynte jentene med slør når de skulle få sin første kommunion ( nattverd)

søndag 17. juli 2016

FAMILIEFORØKELSE


Jeg dikter om bildene i et familiealbum fullt av fotografier, men helt uten tekst.
Dette er tredje kapittel om Odette som vokser opp i Paris på 1920 og -30 tallet.
Det som har hendt før, kan du lese om i de to foregående innleggene her på bloggen.

Odette i Boulogneskogen
Etter at de giftet seg, fortsatte Odette og Jules å dra på turer, og Jules fotograferte stadig sin vakre kone.
Men etter en tid ble Odettes mage større og hun ville ikke at Jules skulle ta bilder av henne i den tilstanden.
Snart ble en annen pike det hyppigste fotomotivet for Jules.

Odette og Denise
17. oktober 1937 fødte Odette en datter som fikk navnet Denise.

Denise i babykurven.
Denise var en blid og glad liten jente og foreldrenes øyensten.



 Denise var så heldig å ha både mormor og farmor i live da hun ble født i 1937. 
De var selvfølgelig begge stolte over barnebarnet.
På dette bildet er det farmor Amelie som får holde sønnedatteren i armene. Mormor Nicoline og mamma Odette er også stolte.

Stolt pappa
Odette fotograferte Jules og datteren Denise på dåpsdagen. Jules kunne ikke vært stoltere. Han syntes datteren var perfekt og han stortrivdes som overhode og forsørger for sin lille familie. 
(Men hvorfor er bildet av Jules og Denise revet istykker, og senere limt inn i et album uten ord?)

Fortsettelse følger...

søndag 10. juli 2016

ODETTE VELGER LIVSPARTNER.


Dette har hendt:
Et gammelt fotoalbum fra Frankrike har kommet meg i hende. Albumet er fullt av fotografier av ukjente mennesker, og helt uten tekst. 
Hvem er disse menneskene?
Jeg dikter dem et liv.

I dag: Odette velger livspartner


Jules, Jackeline og Bastien
Som vi fikk vite forrige gang, er Odette en ung, livsglad jente som vokser opp i Paris.
Hun er omsvermet og flørtende. Om sommeren reiser hun og venninnen, Jackeline, ofte til Fontaineblue, en vakker småby utenfor Paris. Der er det deilig å gå tur i skogen. 
På mange av turene er de sammen med unge menn.
En av guttene, Jules, har et fotoapparat, og ungdommene veksler om å fotografere hverandre. 
Denne dagen er også Bastien med.
Odette er ikke sikker på hvem hun liker best av de unge mennene. Hun har vært på tur med mange...

Jackeline, Jules og Odette
På metroen hjem setter Jules seg ved siden av Odette. 
Han er tydelig interessert i henne.  -Kan ikke vi to dra på tur alene neste gang? spør han. Og slik blir det.

10. juli 1936 står Odette brud. 
Hun er lykkelig for at det ble henne og Jules til slutt. 
Nå kan livet begynne for alvor, tenker hun.
Jules og Odette gifter seg
Fortsettelse følger...

mandag 4. juli 2016

DET HEMMELIGHETSFULLE FOTOALBUMET


Sommerlektyre

 


Jeg fikk et mystisk fotoalbum til bursdagen min tidligere i sommer. 
Det var kjøpt i en brukthandel i Paris.
Sidene er fulle av fotografier, men fullstendig uten tekst. 
Menneskene som forteller sitt liv i bilder er totalt ukjent både for meg og for Agnes, datteren min som kjøpte albumet til meg.
Dette pirrer fantasien. Hva forteller bildene om familien? 
Hvem er disse menneskene? Hvordan var deres liv?

Jeg tar meg rett og slett den frihet å dikte en historie om den ukjente familien, hvis familiehistorie jeg har i mitt eie i form av autentiske fotografier sirlig innlimt i et album med svarte sider .
Dette blir sommerlektyre fra meg til dere som ønsker å lese.



I dag presenterer jeg bare hovedpersonen for dere. 
Mine damer og herrer, ta vel imot

Foto: Privat

Odette

Odette var en ung kvinne som vokste opp i 1920-tallets Paris. Faren, Jack var kjøpmann og moren, Nicoline var hjemme med de to døtrene Sibylle og Odette.
Odette var regnet som en skjønnhet i verdensbyen og mennene flokket seg rundt henne...


Neste innlegg handler om Odettes ungdom og valg av livspartner. Følg med, følg med!
Plutselig kommer det mer :)

fredag 17. juni 2016

LILLEHAMMER


Lillehammer dufter av syriner i begynnelsen av juni

Jeg var på Lillehammer i begynnelsen av juni. Det er en fin tid alle steder, men det slo meg at Lillehammer fortjener et innlegg på bloggen min. Har du tenkt å feriere i Norge i sommer, ta en tur innom Lillehammer!

Det meste av Storgata er gågate med sjarmerende butikker og kaféer.

Nedenfor Storgata ligger Stortorget med bla. a. Lillehammer Kunstmuseum.

Kunstmuseet går på folkemunne under navnet "Flygelet" pga. formen på bygget. 
I forgrunnen ser vi en skulptur av Bård Breivik. Han har jeg skrevet om tidligere.
Nå har Lillehammer kunstmuseum nettopp ferdigstilt et stort arbeid av Bård Breivik. 

Dette fantastiske, "aluminiumsfolieaktige" taket hører til et nybygg på opp- og baksiden av museet, og er ikke så lett å få øye på hvis du ikke vet hvor det er. 

Men det er vel verdt å lete opp. Museet har en vann- og steinhage laget av Breivik, den er nå utvidet. Du kan sitte og se på den mens du tar en kopp kaffe i museets kafé, enten inne eller utendørs. 
Jeg flyttet med meg bordet mitt, slik at jeg kunne nyte både synet og lyden av hagen.




Går du opp trappene t.v. i bildet her, ser du den blanke "kronen". Den er nesten usynlig her, øverst t.v. i bildet, pga. lyset.



På Torget troner statuen av denne mannen, som har vært med å gjøre Lillehammers navn kjent, dette er nemlig Anders Sandvig, han som grunnla "De Sandvigske Samlinger" på Maihaugen.

Den nye statuen av ham har det vært mye diskusjoner om.

Foto: Geir Randby/NRK
Det var tøft, tenkte jeg, da jeg så modellen. Men dessverre hadde ikke kunstneren og de som skulle sette opp monumentet, tenkt på at naturen rundt ikke er et blankt lerret. RAM arkitektur står bak monumentet.

Foto: Adrian Lombardo


Slik er dessverre Sandvigmonumentet i virkeligheten. Veldig vanskelig å få øye på Sandvig i dette virvaret av metallstenger. 
Jeg hadde likt at han ønsket oss velkommen når vi kommer fra parkeringsplassen og går mot inngangen. 
Monumentet er fint plassert, men det ser bare kaotisk ut. Hadde kunstneren satt det mot en hvit bakgrunn, hadde problemet vært løst. 

Men nå er det plassert ut utkikksposter rundt om på Maihaugen, der du skal kunne gjenkjenne Sandvig hvis du ser på fotografiet først. Ikke alle monumenter er like vellykkede...

 Maihaugen er et fint sted å gå tur, gratis etter stengetid. Eller betal for masse opplevelser i åpningstiden. Ta med barn og barnebarn og besøk dyrene, se endene vannene og fiskene i vannene. Gamle hus, gårder, bygårder, befolkede hus, vandrespill og mye annet.

Foto fra Maihaugens nettside

Lillehammer har så mye å by på, mange kunstnere har og har hatt tilknytning til byen. 
Her kan du besøke Bjerkebæk, Sigrid Unsets hjem, det ligger like ved Lysgårdsbakkene.

Foto fra Bjekebæks nettside
 I Follebu, en kort kjøretur fra byen, ligger Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons gård.

Foto fra Aulestads nettside

Ikke langt unna Lillehammer sentrum ligger Lilleputthammer og Hunderfossen Familiepark.

  Dette er bare litt av det Lillehammer har å by på. Kanskje støter vi på hverandre der i løpet av sommeren? :)