KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 17. september 2017

KONGELIGE BRUDEKJOLER GJENNOM TIDENE


Det er lenge siden jeg har vist bruder på bloggen min nå.
Desto hyggeligere var det å få en e-post fra Marie Linde Mayer. Hun skriver:
Hei Jorun

På bloggen din har du veldig mange spennende innlegg om og bilder av bruder. Nylig er jeg blitt ferdig med en grafikk om kongelige brudekjoler og kom til å tenke på den da jeg var innom siden din. Jeg sender med grafikken så du også har mulighet til å se den. Jeg vil gjerne høre hva du synes om den :-) Kanskje det er noe du kunne tenke deg å publisere på bloggen? 

Selvfølgelig ville jeg det! Vi valgte ut noen kongelige etterkrigsbruder som Marie har tegnet og skriver om.
Først noen ord om prosjektet:

Siden jeg var liten har moren min arrangert tv-dag når det har vært kongelig bryllup. Vi feiret med
kake og pynt mens vi så på de flotte arrangementene og snakket om kjolene. For kjolene er
kanskje det mest spennende når man er liten og ser på kongelig bryllup, det er jo snakk om en
ekte prinsesse. Jeg synes fortsatt at brylluper og brudekjoler er magiske og har derfor laget et
prosjekt om de mest ikoniske kongelige brudekjoler.
Det er mange kongelige brudekjoler å velge mellom, men noen utmerker seg mere enn andre. Selv
om noen kjoler kanskje ikke ville vært like populære i dag har de fortsatt hatt mye å si for
brudeinspirasjon og mote på sin egen tid. Det er også spennende å se hvordan noen kjoler
kommer tilbake i brudemoten og gir inspirasjon mange år etter. 



Grace Kellys kjole og bryllup er på mange måter legendarisk. Grace giftet seg med fyrst Rainier av Monaco den 19. April 1956 i en kjole designet av Helen Rosen fra MGM Studios. Kjolen tok 36 syersker nesten 6 uker å lage. Det er særlig blondeermene som har blitt en klassiker i brudedesign. Det er også mange som sier at engelske Kates kjole hadde tydelig inspirasjon fra Graces legendariske kjole. 


Dronning Margrethe ble gift den 10. Juni 1967 med prins Henrik. Kjolen ble laget av hoffskredderen, Jørn Bender som også hadde sydd prinsesse Anne Maries brudekjole noen år tidligere. Kjolen var i et enkelt snitt og Margrethe bar et irsk kniplingsbrudeslør som var arvet fra hennes mormor, Margareta av Sverige. Det samme sløret ble brukt av kronprinsesse Mary da hun giftet seg med Frederik, Margrethes søn. 


Sonja og Haralds romantiske historie og kamp for å bli gift gjør at man kan forestille seg at hun var ekstra stolt og lykkelig over å bære brudekjolen den 29. August 1968 i Oslo Domkirke. Sonjas stil var kjent for å være enkel og veldig elegant, noe man også ser på brudekjolen. Det har aldri vært tvil om at Sonja var stilbevisst og selv i dag kan man bli inspirert av hennes antrekk, helt fra 60-tallet og til i dag. Brudekjolen var fra motehuset Molstad og Sonja bar ikke diadem, men et blomsterarrangement som ble brukt til å holde brudesløret.



Da Silvia skulle giftes med Carl Gustav av Sverige den 19. Juni 1976 ble hun inspirert av stilrene og klassiske detaljer. Kjolen hennes ble designet av Marc Bohan hos Dior. Sløret er fra fyrstefamilien Bernadottes, som Carl Gustav stammer fra. Det spesielle diademet er et arvesmykke som stammer tilbake fra da prinsesse Josefina ble gift med selveste Napoleon.

Diana var en av tidenes største moteikon da hun var prinsesse. Diana og Charles ble gift 29. Juli 1981 og kjolen bærer preg av å være fra 80-tallet. Brudekjolen er laget av britiske David & Elizabeth Emanuel og har et nesten 8 meter langt slep. Det er over 10.000 perler sydd på kjolen og bryllupet ble sett på TV av over en milliard mennesker. Dianas kjole var en av de mest bombastiske brudekjolene sett på en kongelig i moderne tid og også en av de mest ikoniske. Akkurat som henne har kjolen vært vanskelig å glemme. 

Marie har skrevet om og tegnet mange flere kongelige bruder, og vi fortsetter med den yngre garde i neste innlegg. Følg med, følg med!
Tusen takk til Marie Linde Mayer!
Communications Coordinator and Photographer

Katoni ApS

mandag 4. september 2017

TERJE VIGEN



Christian Krohg, Illustrasjon til Henrik Ibsen «Terje Vigen» (1892). Foto: Frithjof Bringager
Søskenbarna i familien skal skrive slekstsbok med utgangspunkt i Besta og Bestefar og generasjonene før og etter dem. Nå holder jeg på å skrive om far.
Da kommer jeg ikke utenom Ibsens dikt om Terje Vigen.



« Der bode en underlig gråsprængt en

på den yderste, nøgne ø;-

han gjorde visst intet menneske mén

hverken på land eller sjø;

dog stundom gnistred hans øjne stygt,-

helst mod uroligt vejr,-

og da mente folk, at han var forrykt

og da var der få, som uden frygt

kom Terje Vigen nær»



Far siterte Henrik Ibsens «Terje Vigen», han kunne mange vers utenat, og nå ville han at vi ungene også skulle lære dette storverket i norsk litteratur.

Magnar tok utfordringen og pugget Terje Vigen mens han tok oppvasken, Asbjørg fulgte opp mens hun tørket.

Slik har jeg begynt fortellingen om far. Men så må jeg jo ha en pause og lese gjennom diktet. Jeg kom aldri veldig langt i utenatlæringen. Nå har jeg lånt boken med illustrasjoner på biblioteket.

Diktet handler om nøden i Norge under Napoleonskrigen. Engelskmennene blokkerer Norge og spesielt Sørlandet blir rammet. Kornimporeten fra Danmark, som Norge er så avhengig av, er umuliggjort. Terje Vigen gir seg ut på havet i en robåt for å hente mel til sin lille familie, men blir tatt til fange av engelskmennene. Da han slipper ut etter mange år, er kone og barn døde.
Ved skjebnens lune møter Terje igjen engelskmannen som fanget ham. Terje er los og nå er det den engelske lorden, hans kone og datter som er i nød.
Det blir et tøft møte for Terje:

Morilden brændte der skægten fløj
mod land med sin dyre last.
Agter stod lodsen, stærk og høj,
hans øje var vildt og hvast.
Han skotted i læ mod Gæslingens top,
og til luvart mod Hesnæs-sund;
da slap han ror og stagsejl-strop,
han svinged en åre med bladet op
og hug den i bådens bund.

-----------

Din rige lady
er lys som en vår, 
hendes hånd er som silke fin,-
min hustus hånd var grov og hård,
men hun var nu alligevel min.
D i t barn har gullhår og øjne blå, 
som en liden Vorherres gæst;
min datter var intet at agte på,
hun var, Gud bedre det, mager og grå,
som fattigfolks børn er flest.

Se, det var min rigdom på denne jord,
det var alt, hvad jeg kaldte for mit.
Det tyktes for mig en skat så stor;
men det veied for dig så lidt.-
Nu er det gengældens time slår ,-
Thi nu kan du friste en stund,
som vel kommer op mod de lange år,
der bøjde min nakke og blegte mit hår
og sængte min lykke på grund.

Men Terje vinner striden med seg selv og redder den engelske lorden  og hans familie.

Lorden kom, og mylady med,
og mange, mange med dem;
de rysted hans hånd til farvel og Guds fred,
der de stod i hans ringe hjem.
De takked for frelsen da stormen peb, 
for frelsen fra sjøgang og skær;
men Terje strøg over barnets slæb:
"nej, den som frelste, da værst det kneb,
det var nok den lille d e r!" --

Det nest siste verset er det mange som kjenner igjen:

Slig var det jeg så ham en enkelt gang,
han lå ved bryggen med fisk.
Hans hår var hvidt, men han lo og sang,
og var som en ungdom frisk.
Til pigerne havde han skemtsomme ord,
han spøgde med byens børn;
han svinged sydvesten og sprang ombord,
så hejste han fokken, og hjem han foer
i solskin, den gamle ørn.

Men ble Terje rik, slik lorden lovet ham, det grunnet far på da han lå på det siste, omgitt bøker med klassisk litteratur.
Et sted sier Lorden til Terje:

Lorden, med lady og barn i arm, 
kom agter, han tog til sin hat:
"jeg gjør dig så rig, som du nu er arm,
hvis frelste du bær os af brendingens larm,"-
---

Det siste verset tyder ikke på noen rikdom for Terje

Ved Fjære kirke jeg så en grav,
den lå på en vejrhård plet;
den var ikke skøttet, var sunken og lav,
men bar dog sit sorte bræt.
D e r stod "Thærie Wiigen" med hvidmalt krift,
samt året, han hvile fandt.-
Han lagdes for solbrand og vindes vift,
og derfor blev græsset så stridt og stivt,
men med vilde blomster iblandt.

Les mer her: Terje Vigen





 

fredag 1. september 2017

DEN NORSKE IDEALSTATEN II

Her kommer de siste våpenskjoldene med tegninger av Agnes etter deres foraslag: Se her

Av Meg skrev: Viktig for meg er solidaritet - med mennesker som lever nå og de som kommer etter oss. Ta vare på hverandre og natur/ dyr. 
Agnes tegnet det slik:



Bratte Bakka skrev: Spanande prosjekt :) Eg er jo litt kardemommeloven eg då. respekt - toleranse- likeverd - sosialt ansvar og ellers å så må folk få gjere og vere det dei vil innan for greie og enkle grenser som felleskapet har sett. 
Agnes tegnet det slik:

Er det flere som har lyst å være med, nå når dere har sett hva dette går ut på, er det bare å legge igjen en kommentar.

Tusen takk til alle som deltok! Jeg skal holde dere oppdatert på hvordan prosjektet utvikler seg.

lørdag 19. august 2017

DEN NORSKE IDEALSTATEN


Spørsmålet er: Hva kunne du tenke deg at var avbildet inne i dette våpenskjoldet? Din personlige idealstat? Din visjon for fremtids-Norge? Om du deler dine tanker med meg, så tegner jeg det for deg!

 Dette spurte min datter, Agnes Nedregård om i forrige innlegg på bloggen min

Tusen takk til alle dere som tok utfordringen!
Her kommer foreløpig 4 av de våpenskjoldene Agnes har tegnet ut fra svarene deres.

Bjørn svarte:
Hei. Artig prosjekt Jeg kunne tenkt meg at våpenskjoldet var fylt opp med masse hjerter i flere lag. Er det noe som blir viktig framover, så er det at alle lag av befolkningen ser hverandre og at vi alle arbeider mot det klassesamfunnet vi allerede er på full fart inn i.:)

Her er Agnes sin tolkning:

Tove skrev:
Naturen er viktig for meg. Frodig natur, skog, vann fjell. Å oppleve naturen mred sitt vell av vakre farger kan jeg ikke leve uten! 

Her er Agnes sin tolkning:




Vilt og vakkert skrev direkte til Agnes med forslag om mange symboler. 
Her er Agnes sin tolkning:



Marit skrev:
Her må det tenkes... Men idealstaten jeg ser for meg er bygget på rettferdighet, omsorg og fellesskap og det varer hele livsløpet til hver innbygger. Hvordan dette skal uttrykkes i et våpenskjold vet jeg ikke.
Spennende prosjekt.


Her er Agnes sin tolkning:
  

lørdag 5. august 2017

NORSKE VERDIER



Debatten om norske verdier går frisk for tiden.
Min datter, Agnes Nedregård og hennes kunsgruppe Alt Går Bra har gående et prosjekt om "Den norske idealstaten".
Her er et spørsmål om hjelp til prosjektet fra henne til dere som følger bloggen min:

Jeg holder på med en liten uformell spørreundersøkelse som forprosjekt til et større kunstprosjekt av kunstnergruppen min Alt Går Bra. Har du lyst til å være med? Spørsmålet er: Hva kunne du tenke deg at var avbildet inne i dette våpenskjoldet? Din personlige idealstat? Din visjon for fremtids-Norge? Om du deler dine tanker med meg, så tegner jeg det for deg!

Du kan svare enten i en kommentar her på bloggen, eller direkte til Agnes:
agnes.nedregard@gmail.com

Du svarer med ord, Agnes tegner.
Har du lyst å være med på dette, blir hun glad, du får si din mening, og du får kunstnerens "oversettelse" av din norske idealstat i en tegning inne i våpenskoldet du ser øverst.

Takk for at du deltar!


mandag 31. juli 2017

SMYKKER


 
Denne sommeren har jeg sett mye vakkert. 

Vi har hatt norgesferie, og det er ikke dumt å se nærmere på hva vårt vakre land har å by på.
I dette innlegget viser jeg et lite utvalg av vakre smykker jeg har sett på to forskjellige utstillinger.
Vi begynner med Liv Blåvarps utstilling på Lillehammer Kunstmuseum.

Bildene er tatt gjennom glass, så de er ikke av beste kvalitet, 
men de viser hvilke smykker jeg stoppet
ved, og hvilke jeg stolt kunne båret. 
Det gjelder forresten alle smykkene!

Smykkene er store, skåret ut i tre, med hjelpematerialer som horn, metall og lær.
Noen har fått form som fugler.

 
Mange smykker er innkjøpt av museer og gallerier, eller er i privat eie, men en del var til salgs.

Prisen var opp mot 100 000 kr.

 Dette er bare et lite utvalg. Er de ikke flotte?



Senere beveget vi oss til Nore og Uvdal bygdetun, der bloggvenninne Ingun Kleppan har utstilling denne sommeren sammen med kunstgruppen Taiga. 

( Les mer på bloggen hennes: KLEPPANROVA )

Ingun jobber i sølv og mange andre materialer. 
Hun lager mange forskjellige typer smykker.
Her viser jeg et ørlite utvalg jeg så på utstillingen i Uvdal.


Ingun har laget en serie smykker som hyller sterke kvinner. 
Det er et stort og fantastisk prosjekt. Les mer om det her 




Smykket til Anne Frank er en nål.



Gunvor Hofmos dikt til den jødiske venninnen Ruth Maier



Begge utstillingene står fremdeles og har mye mer å by på enn det jeg viser her.

Gjett hvilket smykke jeg kom hjem med! :)

torsdag 8. juni 2017

ALT GÅR BRA


Jacques Rancière
Noen ganger er det godt å strekke seg. 
På tirsdag fikk jeg strukket mine "små grå". 
Jeg var på et foredrag med den franske filosofen Jacques Rancière
Det var kunstnergruppen Alt Går Bra som arrangerte forelesningen. 
De har en serie på Landmark ( bar og arrangementsted i Bergen Kunsthall ) hvor de inviterer internasjonalt kjente filosofer til å snakke om ulike temaer som berører kunstfeltet.


Min datter, Agnes Nedregård, er en av stifterne av Alt Går Bra. Hun bor mye av tiden i Paris og har gjennom det fått kontakt med franske filosofer. 
Salen var fullsatt. Det strømmet på med folk og flere stoler måtte hentes.

Agnes og filosofen forbereder seg.

Agnes introduserer Jaque Rancière

Jacque Rancière snakket om kunst og politikk, veldig enkelt sagt.


Alt foregikk på engelsk, med en sterk fransk aksent. 
Når ting går meg litt over hodet, syns jeg det er morsomt å studere kroppsspråket til foredragsholderen. Jeg kunne jo ikke drive og ta bilder hele tiden, men jeg fikk fanget inn litt av det.







Dette er ikke stedet for å utdype innholdet i foredraget.
I stedet viser jeg et bilde av en mann som facsinerte meg med sine foredrag på NRK i min barndom. Det han sa gikk langt over hodet på meg, men jeg satt fjetret foran fjernsynskjermen og så på denne mannen som var så klok og snakket og snakket og snakket om viktige ting som jeg ikke forsto noe av:

Professor Francis Bull

Har du strukket deg i det siste?

torsdag 25. mai 2017

DRONNING SONJAS KUNST OG FESTSPILLUTSTILLINGEN 2017 M.M.

Det er festspill i Bergen.
Under åpningen i går var været fint, men i dag plasket det ned.


Den røde løperen er klar. Blomsterpiken ( har ikke greid å oppdrive navnet hennes) er klar. Direktøren for Kunsthallen, Martin Clark, er klar. Festspillkunstneren  Jan Groth er klar. Sponheimen (fylkesmann) er klar og politimesteren ( Kaare Songstad) er klar.  
Mellom dem befinner også ordføreren (Marte Mjøs Persen) seg, men Sponheimen dekker henne. Og vi, publikum, er klare. Vi venter bare på dronningen.


Dronningen er ankommet, hun gir festspillkunstneren en klem. Blomsterpiken er ferdig med sitt oppdrag. Fylkesmannen, Politimesteren og Ordføreren snur ryggen til publikum og vender oppmerksomheten mot hovedpersonene. Utenfor bildet passer bevæpnet politi på.
(Jeg så bevæpnet politi i gatene første gang i Paris for noen år siden. Nå er det dessverre blitt et vanlig syn i våre egne gater.)

Før publikum kunne slippe inn, fikk dronningen og noen prominente gjester en egen omvisning. 
Vi ble stående i regnet og vente. Da fant vi ut at vi skulle ta en titt på dronning Sonjas egen utstilling et par hus bortenfor.

Det har vært en stor diskusjon her i Bergen om hvorfor dronning Sonja ble invitert til å vise sin egen utstilling på det nyoppussede kunstmuseet, og ikke en lokal, etablert kunstner.

Store kjeramikkrukker. Kunstner: Dronning Sonja.
Her kommer noen bilder fra dronningens utstilling, og etterpå viser jeg bilder fra Festspillkunstnerens utstilling, så kan dere selv avgjøre hva dere liker best.

Dronningen viste både kjeramikk og trykk i et stort spenn. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at bildene er tatt med mobilkamera i all hast mellom flokken av publikum.













Alle bilder tatt av Jorun Roaldseth

Da vi kom tilbake til Kunsthallen var det fremdeles fullt av folk der. Dette er en anledning for å se og bli sett. Skal man fordype seg i kunsten, får man komme tilbake en annen dag.


Veggene i den store salen var blitt brukt som lerret :



Nærbilde av veggen.


En tekstil slik vi kanskje kjenner kunstneren best.


Den kjente streken til kunstneren har materialisert seg i metall.



Tegning. Publikum speiler seg i glasset på bildet.


Jeg kommer tilbake en dag det er roligere og mindre folk.